Det som kan sies å dessverre ha blitt en del av hverdagen min, er at jeg går til fysioterapi hver dag. Har fått diagnosen “Atlethic Pubalgia”, noe som i andre ord er muskelproblemer i bekkenområdet. Derfor har jeg nå siden mars hatt mine daglige besøk til fysioterapeut, og treningsforbud hele denne tiden. Selv om dette ikke akkurat er lett å takle, har det absolutt gått bra. Hovedgrunnen er at det å gifte seg har vært en fantastisk opplevelse som ikke en gang treningsstopp og helseproblemer kan spolere. En annen positiv effekt har vært mine daglige samtaler med fysioterapeuter og andre pasienter om livet og de store spørsmålene. Er heldigvis nå smått i gang med trening igjen, så begynner nå å se lyset i tunnelen.

Hadde jo egentlig en veldig klar idé om å bryte med myten om at den som gifter seg legger på seg, treningsnekten har dessverre ført til at jeg har endt opp med å bekrefte denne myten i stor grad.

Algo que lamentablemente se ha hecho parte de mi vida, es que cada día tengo que ir a fisioterapia. El diagnóstico que me han dado es “pubalgia” , algo así como problemas musculares alrededor del pelvis. Por esta razón estoy desde Marzo en terapia, lo cual también implica que no he podido entrenar nada en todo este tiempo. Aunque es una situación difícil, puedo decir que la vida es fantástica. Mayormente porque la vida como casado es tan bueno que uno se olvida de cosas como problemas de salud. También puedo ver que mis conversaciones con fisioterapeutas y pacientes han sido de gran agrado, y hemos podido tratar muchos temas interesantes e importantes. 

Aunque había pensado romper con el mito de que todo hombre casado se engorda, por el momento estoy cumpliendo con el mito por el hecho de no poder entrenar. Espero que no sea así a largo plazo. 

Temaet for masteroppgaven min er disippelgjøring i en interkulturell setting. Av den grunn har jeg begynt å peile oppgavene mine inn mot å jobbe med dette temaet på forskjellige måter. Derfor valgte jeg å skrive en oppgave om disippelgjøring slik de gjorde det i urkirken, altså det første århundrene etter Jesu levetid på jorden. Ingen tvil om at måten disipellivet ble levd på den tiden burde være til stor inspirasjon.

Oppgaven kan lastes ned her.

Como el tema para mi tesis es Discipulado Intercultura, mis últimas monografías han tenido énfasis en el discipulado. Para una de mis monografía me enfoqué en el discipulado así como se aplicaba en la iglesia primitiva, o sea la iglesia en los tres primeros siglos después de Cristo. Su forma de practicar el “hacer discípulos” debe ser una gran inspiración para hoy en día.

La monografía puede descargar aquí.

Selv om det ble lite ski, kvikk lunsj og familietreff denne påsken, er heldigvis muligheten for å feire påskens egentlige budskap absolutt innen rekkevidde. En av aktivitetene var å overvære et påskespill som ble arrangert i bydelen der vi bor her i Arequipa. Med mer enn 150 skuespillere og 4-5 timers lengde på hele opplegget med ulike deler av bydelen som scene, valgte vi på forhånd scenene rett før Jesu korsfestelse.

Aunque la Semana Santa normalmente la tengo en Noruega con mucha nieve y chocolate noruego lo cual no tengo aquí, por lo menos lo más importante en el mensaje de la resurrección de Cristo, sí lo podemos celebrar aquí también . Una de las actividades que hicimos en Semana Santa fue ir a ver la Pasión de Cristo realizado por más que 150 actores en Paucarpata, la ciudadela donde vivimos aquí en Arequipa. Como dura más que 4-5 horas en diferentes escenarios alrededor de la ciudadela, nosotros llegamos para el juicio contra Jesús y en camino a la crucifixión.

Yppersteprestene fører ann mot Golgata/ Los sacerdotes en el camino a Golgota 

Påskespillet opplevde også sine kritiske røster til alt oppstyret/ La  Pasión de Cristo tenía que enfrentar algunos opiniones críticas también

“Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet” (Jesaja 53:5)./ “Él fue traspasado por nuestras rebeliones, y molido por nuestras iniquidades; sobre él recayó el castigo, precio de nuestra paz, y gracias a sus heridas fuimos sanados” (Isaías 53:5).

Ikke så værst utsikt fra der vi bor i Arequipa. Spesielt på dager som denne /Es lindo el pasaje que se ve de donde vivimos en Arequipa.

Samme tidspunkt som forrige bilde bare tatt i en annen retning/ La misma hora que la foto anterior, pero en otra dirección.

SETELA ligger fint til med vulkanene Misti til høyre (5820 moh) og Chachani til venstre (6075 moh) i bakgrunnen/ SETELA tiene una linda ubicación con el volcán Misti a la derecha (5820 metros) y Chachani a la izquierda (6075 metros).

Det blir en del fine solnedganger i løpet av året/ Tenemos muchos lindos atardeceres durante el año

 

Legger her ut det første nyhetsbrevet i 2012/ Pongo aquí mi primer noticiero del año (sólo en noruego pero)

2012 er blitt et faktum, og det er også årets første nyhetsbrev. Så her kommer oppdatering og litt om hva som skjer for min/vår del i dette nydelig året som nå har startet.

En nydelig inngang i det nye året

Mens mange rundt omkring i verden konstaterte på sedvanlig vis at vi beveget oss inn i et nytt år, ble det en meget spesiell inngang til det nye året for min del som aldri vil glemmes (minnes på det hver eneste dag faktisk). Det var nemlig tid for å gifte meg med Kathy, og mens det sivile bryllupet ble gjennomført på lille julaften, var helga 30. desember til 1. januar satt av til kirkelig vielse og feiring med familien og venner. Stedet var Paute, på en leirplass både jeg og Kathy har gode minner fra (faktisk stedet hvor moren til Kathy tok i mot Jesus for 20 år siden), og stemningen var særdeles god. Lørdag 31. desember var det tid for vielse og fest, som ble noe så fint at det er vanskelig å fatte det. Min og Kathys familie og venner i herlig samspill og med full fres til langt uti det nye året, og jeg og Kathy var dermed blitt mann og kone for resten av livet. Et fantastisk valg å kunne formidle og forplikte foran så mange mennesker vi begge er glade i.

Dagen etter da det var tid for å ta farvel, var brudeeventyret på langt nær over. Nærmere 40 personer hadde tatt turen fra Norge, så da var det på sin plass å vie en del tid til å vise dem rundt i landet. I løpet av de neste 5 dagene ble 30 av disse med på en uforglemmelig tur som inneholdt utrolig mye moro i en overraskende sammenspleiset og opplagt gjeng. Det ble tid til å besøke området vi bodde i når jeg var liten, samt en tur til Baños, en by full av eventyr, og en kjapp tur til jungelen. Når vi kom så langt at de fleste hadde beveget seg hjem til Norge, var det med nostalgi og glede vi kunne konstatere en utrolig tilfredshet og takknemlighet over det vi hadde fått være med på ved inngangen av det nye året. Tusen takk til alle som kom, og til dere som valgte å gi oss en gave samt komme med lykkeønskninger på avstand. Det setter vi utrolig pris på!

Bryllupsreise

Selv om jeg etter hvert har kommet frem til at luksushotell og slike gode egentlig er meget unødvendige og noe jeg prøver å unngå, er det én gang i livet jeg tillater meg å bevege meg inn i denne verden, nemlig på bryllupsreise. Som et stort privilegium ved å bo nært ekvatorlinja, er at bryllupsreisen ikke trenger å bestilles i et annet land. Derfor tok vi turen nord i Ecuador og koste oss gløgg i hjel på et fint hotell i meget idylliske omgivelser.

Alle barna…

Når bryllupsfeiring og ferie var unnagjort, var det mot slutten av januar tid for å komme seg tilbake til en viss form for hverdag, noe som i første omgang ble gjort i Guayaquil. Der hadde Kathy fortsatt noe praksis igjen å gjøre, og det var da ferieskole som stod på planen. Dette er i korte trekk ei uke med bibelskole for barn i området rundt kirka som familien til Kathy er med i.
Siden det er sommerferie i januar inviteres derfor ungene til å bli med på en hel uke med undervisning hver morgen fra 9-11 for barn i alderen 5-11 år. Nå har jeg vel egentlig ikke så mye erfaring med å jobbe med barn, men det er ingen tvil om at det ble en helt fantastisk tid med nærmere 100 unger som var tilstede denne uka, og ikke minst med de 20 lederne som var med, hvorav flere av disse hadde selv blitt kjent med Jesus gjennom ferieskolen tidligere år.

Tilbake til Arequipa

Etter noe gode dager som avsluttet Ecuador-oppholdet var det igjen tid for å bevege seg mot Peru og Arequipa. Med på ferden var mine foreldre, som endelig skulle få bli kjent med landet vi nå har tilbragt 2 år i. Det blei en fin men samtidig strabasiøs tur. Mer om dette kan du finne ut ved å se denne filmsnutten.

Tilbake til studiene

Etter noen fine dager sammen med mine foreldre var det igjen tid for hverdagen i Arequipa, og første gang hverdagen som ektepar. Det har gått som en drøm og vi trives veldig godt med det som ligger foran oss dette året. For Kathys del innebærer det siste året på SETELA, mens jeg skal prøve å bli ferdig med mine studier på FATELA og CEMAA. På FATELA er jeg nå i gang med min neste siste modul, mens CEMAA blir jeg ferdig med til jul. Ved sistnevnte studie har jeg igjen å skrive masteroppgaven noe som skal gjøres gjennom SATS i Sør-Afrika, som på ingen måte har noe med treningssenterkjeden å gjøre. Dette innebærer at oppgaven min skal skrives på spansk, men og så bli oversatt til engelsk for sensur. For så vidt greit å få den på to språk og få en internasjonal grad i samme slengen. Med tanke på at jeg skal skrive master dette året skal jeg ut på noen turer for å forske litt, så får vi se om det er økonomi til det på sikt. Ta gjerne dette med som et bønneemne.

Mål for året

Liker å sette meg noen mål når et nytt år er igang, praktiseringen av 5 Mosebok 24:5 skal helt klart følges opp og prioriteres. Ellers har jeg meldt overgang til menigheten Kathy har praksis i. Der har ho ansvar for barneopplegget, og dette er jeg nå blitt med på. Det er snakk om hver lørdag og arbeid med unger fra 5-13 år. Ellers satser jeg på å være med i backingen av det som skjer av ungdomsarbeid på nasjonalt plan med leirer, oppfølging av unge ledere, osv.

En god tid

Er i det hele tatt utrolig godt fornøyd med livet nå. Godt gift, jobber med noen spennende studier, kan gjennom støtte fra familie og venner leve som disippel i et annet land, og selv om ressursene er få er livskvaliteten meget høy.

Giverkontoen er fortsatt 4050 25 40183 for de som måtte ønske å støtte arbeidet jeg er en del av, om det skulle være med et enkeltbeløp eller en fast sum i månenden. Pengene går til studiene mine, det nødvendige av mat og andre utgifter som er nødvendige, og resten gir jeg til gode formål og mennesker jeg møter på min vei.

Guds fred!

Odd Magnus

 

Kathy og jeg er så heldige å ha et nydelig fadderbarn som heter Sofia som vi tar oss av innimellom. Ganske raskt fant vi ut at ho var glad i å danse , og det er definitivt noe denne videon viser ganske tydelig.

Kathy y yo somos padrinos de una preciosa niña que se llama Sofía. De vez en cuando la cuidamos y nos hemos dado cuenta que le encanta bailar, algo que este video muestra claramente.

Etter en uforglemmelig tid i Ecuador var det i starten av februar tid for å reise tilbake til Arequipa for videre studier. Det hele foregår via buss, og vi bruker stort sett 2 døgn på å komme oss frem. Det er jo helt klart lenge nok i seg selv, og da er er det ingen gledelig overraskelse når noe uforutsett dukker opp på veien. Klokka 4 på morran var det nemlig stopp og ei evig lang kø med busser. Det viste seg nemlig at en tørrlagt elv som krysser hovedveien mellom Lima og Arequipa ikke lenger var så veldig tørrlagt, tvert imot hadde regnet de siste dagene ført til høy vannføring. Så da ble vi stående i 6 timer og vente på  at vannføringen skulle avta utover dagen, noe den for så vidt gjorde, men som dere kan se av videoen gikk det ikke helt smertefritt for seg for alle de som prøvde å kjøre over elva… Fornøyd bør vi være, med tanke på at de som kom til samme sted dagen etter ble stående fast i 3 dager (!) før de kom seg over elva.

Nå er vi i hvert fall godt på plass, og er godt i gang med studiene. Har også begynt å sette meg inn i bruken av video, så muligens det blir litt mer av dette i fremtiden.

Después de haber tenido un tiempo inolvidable en Ecuador, a comienzos de febrero llegó el tiempo para regresar a Arequipa y los estudios ahí. Como hacemos el trasbordo por bus por más que dos días, uno no espera que pasen algún inconveniente, pero justo esto nos pasó a cinco horas de llegada a Arequipa. En un pueblo llamado Pescadores por donde pasa la vía principal, un rió seco por las lluvias ya no era nada seco. Por esta razón nos quedamos seis horas esperando que el agua baje para poder cruzar el río. Como pueden ver del video no les fue tan bien a todos los que trataron de cruzar el río… Debemos en realidad estar agradecidos, al enterarnos que la gente que llegó un día después tenían que esperar 3 días para poder cruzar el río (!)

Por lo menos ya estamos en Arequipa otra vez, siguiendo de buena forma con los estudios. Como estoy ya aprendiendo un poquito sobre video, puede ser que en el futuro vengan más videitos como este.

Selv om jeg befinner meg i Ecuador og studiene mine i utgangspunktet gjennomføres i Peru, har det likevel vært mulig å få til løsninger på denne situasjonen (må nemlig være 75 dager i strekk for å kunne gifte meg her). Siden den ene mastergraden (gjennom FATELA) har studiesteder i ulike latinske land, hadde jeg derfor muligheten til å ta en modul her i Guayaquil nå. Modulen het “Ledelse og spirituell formasjon”, og ble holdt av en lærer ved Fuller som heter Frank Hankins. Det var gøy å kunne oppleve enda et nytt studiemiljø, og nok en gang kunne lære mye ut fra et meget spennende tema.

 Aunque ahora me encuentro en Ecuador, y mis estudios las estoy haciendo en Perú, ha sido posible solucionar este pequeño desafío (es que tengo que estar en Ecuador 75 días seguidos antes de la boda). En uno de los seminarios en el cual estoy estudiando (FATELA) tengo la oportunidad de tomar módulos aquí en Guayaquil también. El módulo era “Liderazgo y formación espiritual”, y el profesor era Frank Hankins que trabaja en Fuller. Era muy interesante estar otra vez en un nuevo ambiente de estudios, conocer más gente, y aprender también sobra un tema que será de mucha ayuda hacia el futuro.

Studentene som var tilstede/ Los estudiantes que tomaron el módulo

Frank Hankins underviser med stort engasjement og mye livserfaring/ Frank Hankins enseñando con mucha pasión y sabiduría de su vida.

I løpet av den tiden mennesker har blitt kalt av Jesus til å dele evangeliet til hele verden, har det vært veldig mange forskjellige måter å gjøre dette på. Jesus gir aldri noen helt klar og detaljert plan for hvordan realisere misjonsoppdraget, annet enn å si at det handler om å gjøre disipler. Selv om misjonsoppdraget alltid vil være det samme, er måtene dette realiseres på, til enhver tid i endring. Det gjelder derfor å analysere og vite hvilke modeller som best fungerer i en gitt periode og kunne møte mennesker og kommunisere budskapet om Jesus på en slik måte at de forstår det, tar det imot og selv danner disippelfellesskap som gjennom evangelisering og diakoni når nye mennesker.

På ulike måter har jeg opp gjennom tiden fått kjennskap til forskjellige måter å drive misjon på, såkalte misjonsmodeller. I denne oppgaven har jeg tatt for meg de ulike modellene som jeg karakteriserer som mest brukt samt nye som i senere tid har dukket opp og som helt sikkert vil være en del av fremtidig misjonsarbeid. Skal vi fortsette å sende ut misjonærer etter den klassiske modellen med 4-6 år tjeneste alt betalt av en organisasjon? Er teltmakere fremtidens misjonærer? Hvilken effekt har korttidstjeneste? Hvilke konsekvenser får det at misjonsrealiteten har endret seg drastisk nå når hovedsete ligger sør i verden? Hvilke modeller kommuniserer evangeliet best inn mot det postmoderne globale sammfun?

Om du er gira på å lese ei oppgave som tar for seg flere av disse spørsmålene, kan oppgaven lastes ned ved å klikke her.

En todo este tiempo que los seguidores de Cristo han sido llamados a compartir el evangelio a todas las naciones, se ha realizado esta tarea de muchas formas distintas. En realidad no se puede ver que Jesús presenta un plan muy detallado sobre cómo realizar esta tarea, más que decir que se trata de hacer discípulos. Aunque el llamado misionero siempre será el mismo, la forma y las herramientas serán varios. Por esta razón es necesario e importante analizar y investigar lo que funciona mejor para las diferentes épocas de la historia, los cuales serán en su tiempo buenos para comunicar el evangelio de una forma que multiplique la comunión de discípulos a nivel mundial.

De distintas formas se ha hecho las actividades misioneras, lo que podemos llamar “modelos misioneros”. En esta última monografía he tratado de examinar cada uno de los modelos que actualmente se usa, y ver si todavía tienen su rol hacia el futuro, o si hay nuevos modelos que surgen y que se debería enfatizar más. ¿Debemos seguir el modelo clásico de misioneros que salen por 4-6 años por el apoyo de una organización misinera? ¿Los hacedores de tiendas son los misioneros más importantes hacia el futuro? ¿Cuáles son los resultados de las misiones a corto plazo? ¿Cuáles son las consecuencias de que los protagonistas de las actividades misioneras ahora se encuentran en el sur del mundo? ¿Cuáles son los modelos misioneros que mejor comunica el evangelio en la sociedad postmoderna global de hoy en día?

Si quieres leer una monografía que trata estas preguntas y que presenta los diferentes modelos misioneros hoy en día puedes leerla al hacer clic aquí

© 2012 oddmagnus.com Suffusion theme by Sayontan Sinha